Bedriftens samfunnsansvar blir stadig viktigere

En bedrift kan ikke lenger utelukkende være et verktøy for fortjeneste til eiere, selv med sin virksomhet innenfor lovens rammer. De forskjellige interessentene stiller stadig større krav til bedriftene, i tillegg til behovet for økonomisk lønnsomhet og vekst. Det blir stadig viktigere for bedrifter å vise samfunnsansvar, og å handle bevisst i henhold til sitt ansvar. Bedriftens omdømme er tett knyttet til utøvelse av bedriftens ansvar mot samfunnet. NHO bruker en sjekkliste som gir en oversikt av hva dette ansvaret i praksis innebærer. Følgende er min oppsummering av hovedpunktene i denne sjekklisten.

1. Kjenne bedriftens interessenter i samfunnet. Bedriftens interessenter er de som er berørt av den eller har makt til å påvirke den.

2. Kjenne folks forventinger til bedriften, og behandle kunder og andre på en god måte, noe som er viktig for bedriftens omdømme.

3. Kjenne og forbedre bedriftskulturen. Bedriftens samfunnsansvar begynner på arbeidsplassen - folk skal trives på jobben.

4. Håndtere miljøutfordringer bedriften har og kan komme til å få. Veksten må være sunn og bærekraftig.

5. Undersøke om bedriften har produksjon i, eller handler med, land der politiske og sosiale forhold er vesentlig annerledes enn i Norge. Vurdere og håndtere etiske, politiske og sosiale risiki som internasjonale forbindelser kan utsette bedriften for, f.eks. forhold som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og korrupsjon.

6. Bedriftens samfunnsansvar må dokumenteres og kommuniseres på en god måte. I Norge er det lovpålagt å dokumentere bedriftens arbeid med helse, miljø og sikkerhet.

Selv om alle ansatte i bedriften deltar, påvirker og kan forbedre måten virksomheten drives på, er det først og fremst ledelsens og styrets ansvar å sørge for at bedriften lever opp til de kravene og forventningene som stilles av samfunnet.

Denne listen er utvilsomt nyttig. Den mer detaljerte forklaringen av punktene i denne listen forsøker derimot ofte så typisk å motivere til etisk og bærekraftig virksomhet gjennom fokus på den risiko og de skader som bedriften og lønnsomheten kan få i motsatt fall. Noen i NHO tror kanskje at det fortsatt ikke er allment akseptert eller helt naturlig å drive virksomhet på en etisk måte bare fordi det er etisk riktig, dvs. basert på positivt menneskesyn, moralske verdier og solidaritet. Noen trenger nok å kunne se negative lovmessige og økonomiske konsekvenser for å velge den etiske veien. Dette minner meg litt om en konferanse mot korrupsjon jeg deltok i hos NHO for noen år siden. Foredragsholdere satte en overveldende vekt på argumentet at korrupsjon kan slå tilbake og redusere bedriftens lønnsomhet. Det var ikke snakk om korrupsjon som et uetisk fenomen som skader mennesker og miljø, men bare som en faktor som kan slå negativt ut på resultatet. Vel, bedre noe enn ingenting.

Men utviklingen går videre. Nå er det ikke lenger tilstrekkelig med å vise lokalt ansvar. Forståelsen øker blant toppledere og styremedlemmer, særlig i store selskap, om at globale miljømessige, politiske og sosiale utfordringer må innarbeides i bedriftens strategi. Men dette er ikke nødvendigvis bare en byrde for bedrifter. Mange visjonære og nyskapende ledere ser også muligheter til å oppnå konkurransefordeler gjennom positiv og effektiv håndtering av slike utfordringer, som kan åpne nye og enda større forretningsmuligheter for bedriften.

McKinsey har nylig gjennomført en undersøkelse blant ledere i 400 bedrifter i verden, som tyder på en økende bevissthet om globale utfordringer og samfunnsansvar. Noe av grunnen til denne trenden, i tillegg til generell økning og spredning av kunnskap om menneskerettigheter, miljø og klima, kan være større deltakelse i styrene av mennesker fra bredere lag i samfunnet, også utenfor de tradisjonelle styregrossistnettverkene. Det er også sannsynlig at disse nye menneskene bidrar med frisk kultur og mer positivt menneskesyn og verdier i enkelte styrerom.